de andre, off art og clement greenberg om off art

image126jakobs stige
intro

off art
er som sagt tidligere i denne bloggen, en ekstrem versjon av Art Brut (ikke den engelske rockegruppa, alts). off art er den kreativiteten som folk slenger fra seg og som senere, oppdaget, tatt vare p og satt inn i en ny kontekst,vil nredet syndromet som egentlig er grobunnen til den estetiske praksis (det tenke i bilder).
verdsette denne forunderlige kreativiteten er rette en kritikk mot de konvensjonene som ruler i samfunnet.
Og museal kunst er kanskjeikkeav hyere betydning enn de sporene av opplevelser man kan oppdage bare ved flanere litt rundt omkring.

Jean Dubuffet gav denne r-kreativitet navnet Art Brut. Hans samling av gjenstander han hadde funnet, eller gjenstander lagd av "primitive", barn og sinnssyke ble til flere viktige utstillinger og tekster.
I katalogen til utstillingen ved galleri Drouin i 1949, skrev Dubuffeten tekstmed en ganske symptomatisk tittel:
L' Art Brut prfr aux arts culturels (r-kunsten er foretrekke fremfor den kulturelle kunsten).
Til de som nsker fordype seg i emnet er Alois Riegl, William Morris ogCharles Ladameverdt nevne i samme slengen.

Les hva Greenberg skrev i essayet fra 1974, Mot- avantgarde:

image130 image131 image125

Avantgardistisk kunst skte helt fra begynnelsen av i stor grad effekter fra en kontekst som l utenfor det estetiske. Duchamps frste readymades, sykkelhjulet, flasketrkeren, og senere urinalet, var slett ikke nye nr de ble sett sammen: da de ble sett frste gang, sjokkerte de utelukkende fordi de ble presentert i en hyere kunstsammenheng, som jo er en rent kulturell, sosial sammenheng, slett ikke en estetisk eller kunstnerisk.

Det finnes imidlertid andre varianter av avantgardistisk kunst som ikke sttter seg p ytre kontekster, og som higer etter en iboende visuell eller situasjonsbetinget originalitet: minimalistisk kunst (som ikke er fullstendig avantgardistisk), teknologisk kunst, <<funky>> kunst, Land Art, <<prosessorientert>> kunst, <<systembasert>> kunst osv., osv. Disse kunstformene legger langt mer vekt p sprsmlet om hvorfor fenomenal nyskapning, virker p s helt andre mter i dag enn tidligere.
Blant de mange tingene svrt original kunst alltid har gjort, er forvandle til kunst noe som synes vre ikke-kunst. Avantgardekunst trakk oppmerksomheten mot denne tilsynelatende forvandlingen p mer penbare og slende mter enn noen tidligere kunst hadde gjort- i alle fall noen urban kunstform. Det var som om grensen mellom kunst og det man antok var ikke-kunst trakk seg raskere tilbake for avantgarden, og at avantgarden samtidig mtte presse sterkere og sterkere mot denne grensen.

image129 image127 image128

Men Duchamps readymades viste allerede at forskjellen mellom kunst og ikke-kunst var en konvensjonalisert forskjell, ikke en forskjell som ble sikkert erfart. (De viste dessuten at det vre kunst ikke ndvendigvis var en refull tilstand). Siden den tid er det ogs blitt tydeligere at alt som overhodet kan erfares, ogs kan erfares som kunst. Kort sagt, kunst og estetikk er ikke bare overlappende, de faller sammen (noe Benedetto Croce hadde en anelse om, men ikke fastslo). Nr begrepet kunst stilles p den strengeste erfaringsprven, viser det seg at det ikke betyr dyktig hndverk (som antikkens mennesker definerte det), men en mental distansering- noe som kan utfres selv uten bistand fra sansemessig persepsjon.
Alt og alle kan underlegges en slik distansering, og dermed forvandles til noe som virker som kunst. Dermed viser det seg at det finnes noe som kan kalles kunst som sdan, kunst som realiseres eller kan la seg realisere overalt, selv om det for det meste gjres av vanvare og resultatet er forbigende og solipsistisk: det er privat, <<r>> og uformalisert kunst (ikke <<formls>>, ettersom det ikke eksisterer noe slikt). Og siden denne kunsten henter nring fra alt som tenkes kan, er den s si allestedsnrvrende blant mennesker.

Denne <<r>> allestedsnrvrende kunsten er i sin alminnelighet bare minimalt bevegende rent estetisk sett, uansett hvor virkningsfull den mtte vre som trst, terapi eller til og med som <<sublim>>. Den er bokstavelig talt virkelig minimal kunst. Og det forblir den, for i sin sedvanlige private sfre er den beskyttet mot forventninger og krav. Kunsten begynner med forventninger og tilfredsstillelse, men bare under press fra forhyde forventninger ? forventninger slik de er blitt skolert og forsterket gjennom tilstrekkelig estetisk erfaring- kan kunsten lfte seg selv ut av sin <<r>> tilstand, gjre seg kommuniserbar og bli det samfunnet anser som egentlig kunst, offentlig kunst.

Duchamps <<teoretiske>> seier var vise at <<r>> kunst kunne formaliseres, gjres offentlig kunst, rett og slett ved at han plasserte den innenfor en formell kunstsituasjon, og det uten forske tilfredsstille forventninger ? i alle fall i prinsippet. Etter Duchamp har denne <<r>> kunst blitt stereotypisk avantgardistisk praksis, alltid fulgt av pstanden om at man vinner stadig nye omrder av ikke-kunst for kunsten.

clement greenberg, den modernistiske kunsten, pax 2004


142256-124clement greenberg(1909-94)


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
https://blogsoft.no/trackback/ping/5429086