pier paolo pasolini: sentrum og periferi i kapitalismens utvidede felt

image138


Ingen fascistisk sentralisme har klart det forbrukssivilisasjonens sentralisme har klart. Fascismen foreslo en modell som var reaksjonær og monumental, men som likevel ikke fikk gjennomslag. De forskjellige, særegne kulturene (bonde-, underproletar- arbeiderkulturene) kunne fortsette uforstyrret med å uniformere seg med sine gamle forbilder: undertrykkelsen begrenset seg til å oppnå deres oppslutning med ord. I dag derimot, er oppslutningen til modellene påtvunget fra sentrum, totalt og uforbeholdent. De reelle kulturelle modellene er fornektet. Avsvergelsen er fullbyrdet. Man kan hevde at den hedonistiske ideologiens "toleranse" som er villet av den nye makten, er den verste undertrykkelsen i menneskets historie.

Hvordan har det vært mulig å utøve en slik undertrykkelse. Gjennom to revolusjoner, innenfor organiseringen av borgerskapet: revolusjonen av infrastrukturene og revolusjonen av informasjonssystemet. Veinettet, motoriseringen osv. har på denne tiden knyttet periferi og Sentrum sammen. Men revolusjonen av informasjonssystemet har vært enda mer radikal og avgjørende. Gjennom fjernsynet har Senteret underlagt seg hele landet, som før var så historisk differensiert og rikt på særegne kulturer. Det har startet en tendens mot det ensartete som har ødelagt enhver autentisitet og konkretet. Fjernsynet har tvunget på folk sine egne forbilder, ønsket av den nye industrialiseringen, som ikke lenger nøyer seg med et "menneske som forbruker", men som krever at ingen andre ideologier enn konsumets er tenkelig. En ny verdslig hedonisme som ser fullstendig bort i fra hvilken som helst humanistisk verdi og som er helt fremmed for menneskelige vitenskaper.

Den forrige ideologien ønsket og tvunget på av makten var, som vi vet, religionen: og katolisismen var faktisk det eneste kulturelle fenomenet som "ensrettet" italienerne. Nå har den blitt en konkurrent til det nye "ensrettende" kulturfenomenet som massehedonismen er: og som konkurrent, den nye makten har allerede i noen år begynt å kvitte seg med sin forgjenger.   Det finnes faktisk ikke noe religiøst i modellen av den Unge mann og av den Unge kvinnen foreslått og tvunget fram av fjernsynet. De er to Personer som verdsetter sitt liv kun gjennom dets forbruksgoder (og underforstått, kommer de seg fortsatt til gudstjeneste på søndag, med bil). Italienerne har tatt imot med begeistring dette nye forbildet som fjernsynet tvinger på dem etter normene til den skapende produksjonen av velvære (rettere sagt, redningen ut av elendigheten). [...]

I å tilpasse seg "fjernsynets" modell - som er vesentlig naturlig for dem siden det er skapt og villet av deres egen klasse - blir den småborgerlige ungdommen merkelig rå og lykkelig. Om underproletarene er blitt småborgerlige, er de borgerlige blitt underproletarisert. Kulturen de produserer, som er av teknologisk og strengt pragmatisk karakter, hindrer utviklingen av det gamle "mennesket" som fremdeles er i dem. Dette avler en slags lammelse av intellektuelle og moralske evner. Fjernsynets ansvar i alt dette er enormt. Ikke som "teknisk middel", men som maktredskap og makt i seg selv. Det er ikke bare et sted for formidling av budskap, men også et senter som utarbeider budskap. Det er stedet som konkretiserer en mentalitet man hellers ikke hadde visst hva man skulle gjøre av. Det er gjennom fjernsynets ånd den nye makten åpenbarer seg. 

Det er ingen tvil (det ser man av resultatene) om at fjernsynet er autoritært og undertrykkende som aldri noe informasjonsmiddel før i verden har vært. Den fascistiske avisen og de mussolinianske setningene (slogans) skrevet på gårdsveggene, er latterlige: slik (smertelig) plogen er i forhold til traktoren. Fascismen, gjentar jeg, har ikke vært vesentlig i stand til å risse i sjelen til det italienske folk: den nye fascismen, gjennom sine kommunikasjons- og informasjonsmidler (især nettopp fjernsynet), har ikke bare risset i den, men revet den i stykker, voldtatt, skitnet den til for alltid...".

fra : P. P. Pasolini, Acculturazione e acculturazione, i: Scritti corsari, 1973

Oversettelse fra italiensk: P. & M.

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5471853