bruno munari: hemmelighetsfull kunst

142256-25142256-24falkland, 1964
alfabetiere, 1998




      Barna kommer ut av skolen blide og glade, sakte eller løpende, de hilser høylytt på hverandre, skubber og gir hverandre hånden; de sykler eller blir kjørt hjem i en stor, mørk bil ført av en sjåfør med hvite hansker.    
Men imens, inn i deres hoder er det kommet et begrep som vanskelig vil bli forandret i deres liv: blant de tingene de har lært er at kunst åpenbærer seg i malerier, skulpturer, dikt, arkitektur… At maleri er det som er malt med oljefarger på lerret, at skulptur er av marmor eller bronse og i tre dimensjoner, at poesi er det med rim, at arkitektur… At den skjønneste kunst er den fra fortiden, at moderne kunst stanser ved impresjonismen, at den visuelle kunsten etterligner naturen, at det må finnes et innhold i malerier og skulpturer (en litterær fortelling) ellers er det ikke kunst.    
Det er faktisk tilstrekkelig å besøke et ordentlig museum for å bli klar over hva den visuelle kunsten er, på hvordan malerier og skulpturer skal utføres, med respekt selvfølgelig for ulike stiler og epoker (unntatt vår egen tidsepoke).    
Siden hender det at de samme barna går og ser en moderne kunstutstilling og plutselig står de foran en skulptur som er helt flat, så flat at sett fra siden forsvinner den; eller et maleri i relieff med store elementer limt på og malt, hvor tykkelsen har en bestemt kommunikasjonsverdi. Men det tykke bildet er rammet inn med glass og gullramme og den flate skulpturen står på pidestall. Hvordan betrakte disse tingene?    
Men dette er jo ingenting i forhold til det de kan komme til å møte senere: et kjempestort bilde på den sosiale protest som viser fattigslige landarbeidere sparket ihjel av kapitalistene (et veldig dyrt maleri, som bare kapitalister kan kjøpe til stua i villaen sin på landet) dog malt i impresjonistisk/kubistisk stil, voldsomme farger med en tegning som likevel er meget illustrerende, slik at alle kan forstå det, selv om det er et unikum. Eller en annen type protestbilde lagd av avfallsbiter, med filler og skrapjern (det finnes også skulpturer av denne typen) slengt ned med forakt, men samtidig med malerisk sans: et kunstverk (nok et unikt stykke) som passer perfekt, i kontrast, ved siden av vitrinskapet av krystall med sølvtøyet, i et godt borgelig hjem som skal bevise hvor snille eierne er mot slemme kunstnere.    
Hvorfor slipper vår epoke ut lignende kunstverk? Et bilde malt jevnt som en skapdør. En gjennomsiktig plasteske full av brukte gebiss. En svartrost i eske, signert av opphavsmannen, ti halvkilotunge esker. En mannekeng for butikkvinduer klint til med hvitt. En pakke lerret surret inn med hundretusener av ulike tau. En maskin som tegner kruseduller. Et bildet lagd ved å helle malingen tilfeldig ned. Et postkort med landskapet fra Inverigo, tre ganger to meter stort. En tannkremtube 12 meter lang. En detalj fra en forstørret tegneserie.      
Er kanskje dette tilfeldigvis speilet av vårt samfunn, hvor de inkompetente sitter bak spakene og styrer, hvor svindel er hverdagskost, hvor hykleri er forvekslet med respekt for andres meninger, hvor forholdene mennesker imellom er falske, hvor korrupsjon er regelen, hvor skandalene blir dysset ned, hvor man lager tusenvis av lover og ikke en eneste respekteres?    
Men hva sier kunstkritikerne som har plikt til å avklare disse problemene og gjøre de allmennt kjent? Jo, de sier at dette handler om den frontale visualitetens lyriske sang, som unngår den tredimensjonale språkføringen, for en gjenvinning av mennesket i den semantiske problemstillingen mot en ny dimensjon hinsides Kitsch i en objektivert, ludistisk og reversibel tid.     
Derfor går alle barna samlet i flokk og roper ut sin sympati for Beatles og bor i hus hvor gode gamle bilder fra 18hundretallet fremdeles henger på veggen, sånn som de har lært det på skolen.


fra: arte come mestiere (kunst som yrke), 1966

142256-23 bruno munari (1907-1998)

oversettelse fra italiensk: paolo


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
https://blogsoft.no/trackback/ping/3283893