pier paolo pasolini: sentrum og periferi i kapitalismens utvidede felt

image138


Ingen fascistisk sentralisme har klart det forbrukssivilisasjonens sentralisme har klart. Fascismen foreslo en modell som var reaksjonr og monumental, men som likevel ikke fikk gjennomslag. De forskjellige, sregne kulturene (bonde-, underproletar- arbeiderkulturene) kunne fortsette uforstyrret med uniformere seg med sine gamle forbilder: undertrykkelsen begrenset seg til oppn deres oppslutning med ord. I dag derimot, er oppslutningen til modellene ptvunget fra sentrum, totalt og uforbeholdent. De reelle kulturelle modellene er fornektet. Avsvergelsen er fullbyrdet. Man kan hevde at den hedonistiske ideologiens "toleranse" som er villet av den nye makten, er den verste undertrykkelsen i menneskets historie.

Hvordan har det vrt mulig utve en slik undertrykkelse. Gjennom to revolusjoner, innenfor organiseringen av borgerskapet: revolusjonen av infrastrukturene og revolusjonen av informasjonssystemet. Veinettet, motoriseringen osv. har p denne tiden knyttet periferi og Sentrum sammen. Men revolusjonen av informasjonssystemet har vrt enda mer radikal og avgjrende. Gjennom fjernsynet har Senteret underlagt seg hele landet, som fr var s historisk differensiert og rikt p sregne kulturer. Det har startet en tendens mot det ensartete som har delagt enhver autentisitet og konkretet. Fjernsynet har tvunget p folk sine egne forbilder, nsket av den nye industrialiseringen, som ikke lenger nyer seg med et "menneske som forbruker", men som krever at ingen andre ideologier enn konsumets er tenkelig. En ny verdslig hedonisme som ser fullstendig bort i fra hvilken som helst humanistisk verdi og som er helt fremmed for menneskelige vitenskaper.

Den forrige ideologien nsket og tvunget p av makten var, som vi vet, religionen: og katolisismen var faktisk det eneste kulturelle fenomenet som "ensrettet" italienerne. N har den blitt en konkurrent til det nye "ensrettende" kulturfenomenet som massehedonismen er: og som konkurrent, den nye makten har allerede i noen r begynt kvitte seg med sin forgjenger. Det finnes faktisk ikke noe religist i modellen av den Unge mann og av den Unge kvinnen foresltt og tvunget fram av fjernsynet. De er to Personer som verdsetter sitt liv kun gjennom dets forbruksgoder (og underforsttt, kommer de seg fortsatt til gudstjeneste p sndag, med bil). Italienerne har tatt imot med begeistring dette nye forbildet som fjernsynet tvinger p dem etter normene til den skapende produksjonen av velvre (rettere sagt, redningen ut av elendigheten). [...]

I tilpasse seg "fjernsynets" modell - som er vesentlig naturlig for dem siden det er skapt og villet av deres egen klasse- blir den smborgerlige ungdommen merkelig r og lykkelig. Om underproletarene er blitt smborgerlige, er de borgerlige blitt underproletarisert. Kulturen de produserer, som er av teknologisk og strengt pragmatisk karakter, hindrer utviklingen av det gamle "mennesket" som fremdeles er i dem. Dette avler en slags lammelse av intellektuelle og moralske evner. Fjernsynets ansvar i alt dette er enormt. Ikke som "teknisk middel", men som maktredskap og makt i seg selv. Det er ikke bare et sted for formidling av budskap, men ogs et senter som utarbeider budskap. Det er stedet som konkretiserer en mentalitet man hellers ikke hadde visst hva man skulle gjre av. Det er gjennom fjernsynets nd den nye makten penbarer seg.

Det er ingen tvil (det ser man av resultatene) om at fjernsynet er autoritrt og undertrykkende som aldri noe informasjonsmiddel fr i verden har vrt. Den fascistiske avisen og de mussolinianske setningene (slogans) skrevet p grdsveggene, er latterlige: slik (smertelig) plogen er i forhold til traktoren. Fascismen, gjentar jeg, har ikke vrt vesentlig i stand til risse i sjelen til det italienske folk: den nye fascismen, gjennom sine kommunikasjons- og informasjonsmidler (isr nettopp fjernsynet), har ikke bare risset i den, men revet den i stykker, voldtatt, skitnet den til for alltid...".

fra: P. P. Pasolini, Acculturazione e acculturazione, i: Scritti corsari, 1973

Oversettelse fra italiensk: P. & M.

bergen er en krise

Fra byen, fra trafikken, fra mengden, drar jeg en sndag litt for tidlig. Jeg merker det ikke fr jeg igjen kikker p lappen fra flyselskapet for oppdage at atter en gang har jeg sett p feil rutetid og n er to timer lenge vente her ute.
Jeg tar meg en tur ut av flyplassen og kort etter tar de velstelte plenene slutt og blir avlst av et landskap som Pasolini ville ha blitt tiltrukket av: den geografien i liten skala som egentlig er bakgrden til forstanden vr, der vi lsner snippen og kvitter oss med dt det mtte finnes av hindringer og overflod. En rar geologi av jordhauger og improviserte sppelplasser drar meg langt tilbake til min solrike barndom. Mellom gjerdene ser den industrielle periferien ut til vre satt p venting p hvem vet hva.

image135

image137

image134

image136

tingvoll kunsthall er n en realitet: den 16. juni pnes drene med en utstilling av cristina davids videoarbeider

Tingvoll kunsthall inviterer til pning av utstilling med Cristina David


142256-132



Tingvoll kunsthall er et pilotprosjekt med en varighet p seks mneder, som pner et rom for visning av tverrfaglige og tverrmediale samtidskunstprosjekter ute i distriktet. Kunstnerne som er invitert er hovedsakelig bosatt i Mre og Romsdal. Her kan de teste ut sine arbeider fram til pningen av kollektivutstillingen Arrivals/Departures, ved Kunstnersenteret i Molde, januar 2008. Kunsthallens beliggenhet bestemmer ndvendigvis temaet som utstillingene diskuterer: utkanten som kulturelt fenomen. Selve grunnideen for dette prosjektet springer ut fra opplevelsen av distriktet som et geopolitisk og kulturelt omrde i konstant friksjon med et mektig sentrum. Mens periferien alltid er underordnet sitt motstykke, underordnes sentrene i sin tur hver gang stadig strre sentre. I et slikt landskap kan man fle seg hvilels, hele tiden p vei til eller fra noe og denne tilstanden er symptomet p noe i stadig forandring hvor grensene mellom det lokale og globale blir diffuse.


Cristina David
(Bukarest, 1979) kommer fra et ikke-sentralt land i vesteuropeisk forstand. Hennes kulturelle referanser er likevel felles for stadig flere, og det er de referansene som definerer vr verden som et globalt samfunn. Tingvoll kunsthall presenterer tre videoer hvor fantasien og forestillingsverdenen knyttet til massemediene, fletter seg sammen med den opplevde virkeligheten, og avdekker en rk mellom verdenen og hvordan vi oppfatter den.
Hun forteller enkelt, direkte og poetisk om en tilstand som preger vr tilvrelse.