tingvoll kunsthall 3: nye glokale geografier

142256-160

En utforskning av miljet p landsbygda:
kvinner som beveger det lokale samfunnet

Britt har portrettert kvinner som med deres innsats pvirker det lokale miljet i en bygd i det rurale Norge.
Alle med sin egen erfaring, opprinnelse og plass i samfunnet, fra barnehageassistenten og kassadamen til politikeren og administratoren, tegner de opp konturene av et bygdesamfunn i stadig utvikling: det geografiske begrensede rommet hvor forskjellige lokaliteter, som disse kvinnene hver for seg utgjr, mter hverandre.

Britts utstilling tar oss med p en reise mellom ulike virkeligheter som utvider vr erfaring av verden.

Tingvoll kunsthall: er et prosjektgalleri for samtidskunst p Nordmre, som bidrar til en diskusjon om utkanten som kulturelt fenomen og mental tilstand. Utstillingene presentert av kunsthallen, vil pne en dialog rundt produksjonen av kultur og identitet i et landskap i stadig utvidelse som modner i skjringspunktet mellom det lokale og det globale. Hvem blir vi til i dette ustabile mellomrommet og hvilken betydning har det lokale i et globalt perspektiv?

Bilder fra pningen, med innlegg av Olaug Kadio:

image166

image164

image162

image161


venice biennale's report: bruken av flix gonzles-torres

Et besk p den 52. Biennalen i Venezia, 2007

image143

verst ved Adriaterhavet kryr en by av evenementer- av smilende turister som oversvmmer gatene, btene og torgene med blikket oppover under solen a picco; som hviler i skyggen av bygningene, p kafeer og restauranter, eller blant hyllene til air conditioned butikker. Venezia er kulissen for de som nsker forevige Eventyret. Folk velger et passende hjrne, justerer uttrykket, frisyren og posituren for ta seg best ut foran fotoapparater, kameraer og mobiltelefoner.
Vi trasker omkring, relasjonelle mennesker i fred med verden, stadig p jakt etter et cheapere sted oppholde seg i tre dager. Strmmen tar oss med; vi er slukt av mylderet. Inntrykkene overmanneross allerede utenfor jernbanestasjonen.
I denne byen for noen rhundrer siden ble maleriet til, like flimrende som gjenspeilingene p veggene over vannet.
Mellom kanaler og smug en annen by holder p med sitt. Forestillingen vi er omgitt av er levebrd for mange, og monumentbyen er enn deres hjem.

image154

Biennalen
er en utfordring: bare Giardiniene og Arsenalet tar minst to dager beske. Arrangementet er for vrig fordelt over hele byen. Vi besker bare hovedarrangementene. Sannsynlighetskalkylen p neste utstillingens beskaffenhet + tidsrdighet x fotturer = overbevisende. De utstilte verkene viser til et behov for politisk diskusjon om vr tilvrelse i denne verden. Mengrepene virker lite overbevisende og slitte, som om det ikke var alvorlig ment.
Vr sivilisasjon har reist opp et skille mellom det opplevde og det forestilte. Virkeligheten er for omfangsrik. Vi mistertaket og underholdningen er vr trst. Think with the Senses- Feel with the Mind:det skipler.
Karusellen avinntrykk har etterlatt f enkelte verk i min hukommelse. De er usensasjonelle og de fanger min interesse for sin grundige lavmlthet: Det de har felles er en ndvendighet for komprimere, dempe, presse ned p en desillusjonert men bestemt mte, Styen som er i og rundt oss.

En mengde folk fra alle verdens kanter drar med seg papirruller omkring paviljongene ved Giardiniene.

image140

Den amerikanske paviljongen presenterer en retrospektiv av Flix Gonzles-Torres,den elskverdige skrullen besatt av det like og dobbelte (for eks. de to nydelige vannspeilene i hvit marmorforan bygningen), som gjorde hengivenheten til kunstverk. I en skrall menlikevel komfortabel tilvrelse som slr sprekker, kan mantrste seg medhverdagslivets sm gleder. Noen prver viske ut den magiske grensen mellom verk og publikum ved gjre betrakteren delaktig i den skapende prosessen. Kanskje det vi ser er en konsekvens av dette: En del kunder kommer utav paviljongen med en eller flere papirruller under armen eller ned i en bag. Folk forsyner seg grdig av de utstilte kunstverkene: de er jo gratis for fanden, og det er lov ta dem. De ruller sammen iherdig plakatene som ligger i to og to like bunker, og knasker i seg sukkertyet strdd pent p gulvet. Vi er med p en performance uten vite det, og spaserer fra sted til sted enhver med "byttet" sitt under armen.

image141

Ettersom tiden gr, mens vi fortsetter slepe rundt kunstverkene, dukker noen sprsml opp:
Hvem gir og hvem fr? Hva fr vi? Hvorfor i helsike skal vi ta imot noe fra andre? Hva er med dettesystemet som s gjerne vil ta seg av oss?
I disse bildene ligger det et svar og en trst...

Kanskje rets Biennale mest vellykkede verk?

image142image144image160image146image145image149image153image150image161image152image155image147image158image159image156

tingvoll kunsthall: 2

142256-139

Magnar Fjrtoft
(Ulsteinvik-Tingvoll), har samlet en serie fotografier av fraflyttede lokale omrder i regionen. Arbeidet hans beskriver hvordan vi beskytter oss fra innsyn p vre

bosteder, bde konkret og flelsesmessig. Til tross for denne beskyttelsen har vi en opplevelse

av kjenne den utenforliggende verden.

En del av bildene rrer ogs ved det vakuumet som oppstr nr dagliglivet forsvinner fra

utkantstedene, noe som senere er erstattet delvis med den vaklende tilstedevrelsen som et

feriested kan tilby.

Magnar Fjrtoft er anerkjent fotograf, utdannet fotograf og kunstner, og forfatter av bl.a.

bestselgeren Digital fotografi i praksis.

Tingvoll kunsthall er et pilotprosjekt med en varighet p seks mneder, som pner et rom

for visning av tverrfaglige og tverrmediale samtidskunstprosjekter ute i distriktet. Kunstnerne

som er invitert er hovedsakelig bosatt i Mre og Romsdal. Her kan de teste ut sine arbeider

fram til pningen av kollektivutstillingen Arrivals/Departures, ved Kunstnersenteret i Molde,

januar 2008.

Kunsthallens beliggenhet bestemmer ndvendigvis temaet som utstillingene diskuterer:

utkanten som kulturelt fenomen. Selve grunnideen for dette prosjektet springer ut fra

opplevelsen av distriktet som et geopolitisk og kulturelt omrde i konstant friksjon med et

mektig sentrum. Mens periferien alltid er underordnet sitt motstykke, underordnes sentrene i

sin tur hver gang stadig strre sentre. I et slikt landskap kan man fle seg hvilels, hele tiden

p vei til eller fra noe og denne tilstanden er symptomet p noe i stadig forandring hvor

grensene mellom det lokale og globale blir diffuse.