gravgaver- et earthwork jevnet med jorden av tingvoll kommune

by not burying a thing the dirt enters into
the concept, and little enough separates the dirt
inside the excavation from that outside.
claes oldenburg



142256-5



forrige uke (17.11.2006) fikk jeg beskjed om at gravgaver hadde plutselig blitt jevnet med jorden, uten forklaring.


jeg skrev derfor et klagebrev til kommunen for å få lys i saken: HER


som følge av dette den 25.11. ble det skrevet to artikler i lokalavisene tidens krav og aura avis: HER


142256-8142256-9142256-6

den 25.11. fikk jeg også svarbrev fra kommunen: HER

idag står det et nytt leserbrev i aura avis, her kortfattet:

Gravgaver jevnet med jorden. Litt klarhet skader ikke.
Prosjektet ved Storasken var et konkret forslag til utbedring og mulig offentlig bruk av et høyst neglisjert, men betydningsfullt område nær sentrum av Tingvoll-vågen.Selve ideen og utføringen av verket var frukten av en dialog mellom Odd- Arild Bugge Kultur- og næringsleder i Tingvoll kommune, og meg, kunstner bosatt i kommunen. Muligheten for realisering av verket, honorar og fremtidig forvaltning ble derfor nøye diskutert.
Det lå i verkets natur at det ikke skulle være midlertidig, at det skulle utvikle seg med årene og årstidene. Det kom også tydelig fram i prosjekt-beskrivelsen som ble delt ut til alle besøkende den 2. november 2005. At verket ble rasert uten at noen av oss ble varslet om det, er desto underligere.

Det har imidlertid dukket opp et nytt navn: Arne Hagen, Teknisk sjef. Det kommer tydelig fram i avisene at bestemmelsen om å jevne Gravgaver med jorden er det han som tok. Nærmest alene vel å merke. Da jeg tok kontakt med kommunen 17. november kunne ingen gi meg svar om hvem som hadde tatt initiativet. Odd-Arild Bugge fikk vite om planeringen av meg. Han visste knapt noe om det som hadde skjedd. Merkelig.
I følge Arne Hagen var treet i ferd med å råtne bort på grunn av gravene. Hagen er Teknisk sjef: kommunens organisasjonskart viser derimot at ansvaret for kulturminner og jordbruk faller inn under Jordbrukssjefen i Kultur- og næringsavdelingen.
Helt fra starten ble det tatt hensyn både til Storasken som er hovedattraksjonen her, til trafikken, og til fremtidige utbyggingsplaner for området.
En del av gravingen utførte jeg for hånd.
Jeg var tilstede da gravene ble ferdiggjort maskinelt. Kommunen har ikke hentet inn sertifisert ekspertise for å vurdere eventuell fare for skade som følge av gravingen.

Gravgaver fikk bra respons blant innbyggere og folk utenfra. Representanter for kommuner som hadde besøkt Tingvoll i anledning Tettstedsprogrammet ble nysgjerrige og ba i etterkant om mer informasjon.Det ble ikke gjort noe hærverk i det året verket fikk stå, hvis man ser bort fra at deler av det ble kjørt ned med traktor sist i høst.Verket var ikke iøynefallende, det eneste som trengtes av vedlikehold var gressklipping.
Arne Hagen har ikke kunnet dokumentere faglig sine påståelser om at kunstverket var en fare for Storasken. Det hele virker derfor søkt.Å fylle igjen gravene falt ikke under hans ansvarsområde. De som er ansvarlige ble ikke underrettet om hans planer.
De feilinformerer leseren vedrørende utbetalt honorar. Med hvilken hensikt?
Saken om utjevningen av Gravgaver, hvor det er svært uklart hvem som egentlig har myndighet og ansvar, stiller spørsmål om troverdigheten ved de demokratiske prosesser i den offentlige forvaltning. Det får meg til å tenke at det kanskje hadde vært fornuftig og nyttig for samfunnet å ha åremålsstillinger innenfor byråkratiet for å sikre bedre luftsirkulasjon i systemet.


142256-12


svar til kommunens svar: HER

lørdag 2.12. sto det et nokså tåkete leserinnlegg i aura avis, signert helge vikan :

142256-18

som ble etterfulgt av to artikler i samme avis den 5.12.,
hvorav den ene var en leder signert av lars steinar ansnes:

142256-13
142256-15

fjerningen av gravgaver omtales i lederen som en skandale:
"... tingvoll kommune skylder ikke bare paolo manfredi, men også alle de som satte pris på kunsten, en skikkelig unnskyldning. samtidig vil det kanskje heller ikke skade om kommunen går igjennom sine rutiner internt. dette ble tverretatlig tullball av verste sort." : HER

142256-14

142256-7

 


beskytte seg fra monumenter

142256-16

distriktsnorge prydes med monumenter i bronse som bør minne oss om en fjern og stolt fortid.
noen har funnet det forsvarlig å surre inn i plast gunnar-statuen på tingvoll. det er fremdeles uklart hvorfor.
kan det være på grunn av klimamessige årsaker? forurensning?
jeg liker å tro at noen hadde behov for å beskytte seg selv, som betrakter, isteden.
statuen sto slik i ti dager før noen gjester ved hotellet ved siden av begynte å lure på om dette stemte.

hvilken plass har bronse i den kollektive bevisstheten i dag?
jeg googlet ordet bare for moroskyld og fant dette:

♣bronse- styrkeløft; bronse i benkpress; ryddejobb venter bronse; metall; bronse er en felles betegnelse for kobber- legeringer; nerde- bronse; ellevill ... tok bronse; bronse- postkontor; fornøyd med bronse; ein levande institusjon i bronse; bronse til "svarte sekunder"; sølv + bronse = kakefest; juble for en bronse; super laginnsats ble bronse; bronse i sikte; fikk bronse på 0,2; militær bronse; ble bronse for en jobb; etterkvart lærer folk her hos oss å smelte bronse sjølve; bronse til trøst; 160 W bronse; nektet å deppe over bronse; bronse- submaterial; bronse- alder og bronse- jentene; norsk bronse i likestilling; spurte noen som hadde bronse om de kunne få litt; bronse i boks; bronse- eloksert; bronse: så mye, så stort.
  
142256-17

bronsemonumenter har mistet mye av funksjonen de hadde i fortiden.  de skal være et minnesmerke over noe som ikke lenger er en del av den kollektive bevisstheten.
i tilfellet på bildet ovenfor, er monumentet blitt plassert omtrent midt på et torg uten å ta nevneverdig hensyn til omgivelsene. det står der som en dings på skatollet i stuen, slik en souvenir kjøpt på en billig sjappe i utlandet eller en artig sak funnet på loppemarked blir vist fram. 
denne statuen representerer gunnar kirkebygger som i sin tid sørget for at vakre tingvoll kirke ble bygget. monumentet i seg selv, som kunstverk, er ubetydelig: ikke bare er statuen teknisk høyst middelmådig, men ikonologien er også arbitrær.  kirkebyggeren holder en modell av tingvoll kirke i hånden: i kunsthistorien er det ikke hvem som helst som kan holde en kirke i sin hånd, fordi med kirke menes et menneskelig samfunn. kirken er et symbol for menigheten, sjelene som samles i troen på gud. en biskop eller en kirkefader hadde passet bedre til jobben som kirkeholder. eller frans av assisi som i et freskomaleri i basilikaen i assisi er representert av giotto mens han redder kirken fra å forfalle mens en pave ligger og drømmer om det ved siden av.  

tenk når isbreer og poler en vakker dag vil være fullstendig smeltet på grunn av den globale oppvarmingen: havet vil stige 14 meter. da vil også gunnar og mange andre forsvinne i vannmassene til glede for undervannslivet.

tenk på riace-bronsene som ble funnet på 300 meters dyp i det joniske havet i 1972.
forestill deg overraskelsen ved å finne gunnar isteden.

142256-10142256-11

les også dette:
http://www.tingvoll.kommune.no/k2000/k2post.nsf/viewAttachmentsMail/C1256B040040D9B0C12572330031FCF9?opendocument&frame=yes

store avstander & mye ensomhet: hva gjør vi her?

142256-3

å være kunstner i distriktet er ingen spøk... store avstander å forholde seg til kan bety mye ensomhet. det betyr ofte å falle utenfor den "kunstverden" som får opperksomhet selv om vi av en eller annen grunn, er nødt til å forholde oss til lignende tematikker som kunstnere i byene.