piero manzoni: for the discovery of a zone of images

142256-29merda d'artista, 1961

For the Discovery of a Zone of Images.
A common vice among artists – or rather bad artists – is certain kind of mental cowardice because of which they refuse to take any position whatsoever, invoking a mis-understood notion of the freedom of art, or other equally crass common- places.
142256-27socle du monde, 1961

Since they have an extremely vague idea of art the result is generally that they finish up by confusing art with vagueness itself.It’s therefore necessary to clarify as far as possible what we mean by art, so that we can find a guideline along which to work and make judgements.
The work of art has its origin in an unconscious impulse that springs from a collective  substrata of universal values common for all men, from which all men draw their gestures, and from which the artist derives the “archai” of organic existence. Every man of his own accord extracts the human element from this base, without realising it, and in an elementary and immediate way. Where the artists is concerned it is a question of conscious immersion in himself through which, once he has got beyond the individual and contingent level, he can probe deep down to reach the living germ of total humanity. Everything that is humanly communicable is derived from this, and it is through the discovery of the psychic substrata that all men have in common that the relationship of author-work-spectator is made possible. In this way the work of art has the totemic value of living myth, without symbolic or descriptive dispersion: it is a primary and direct expression.

142256-31line 12,40m, 1959

The foundation of the universal value of art are given to us now by psychology. This is the common base that enables art to sink its roots to the origins before man and to discover the primary myths of humanity.
The artist must confront these myths and reduce them, by means of amorphous and confused materials, to clear images.
Since these are atavistic forces that have their origins in the subconscious, the work of art takes on a magical significance.
On the other hand, art has always had a religious value, from the first artist-sorcerer to the pagan and Christian myth, etc.
The key point today is to establish the universal validity of individual mythology. The artistic moment is therefore that in which the discovery of preconscious   universal myths comes about, and in the reduction of these into the form of images.

142256-32piero manzoni, line, 1959

It is clear that if the artist is to be able to bring to light zones of myth that are authentic and virginal he must have both an extreme degree of self-awareness and gifts of iron precision and logic.
To arrive at such a discovery, fruit of a long and precious education, involves a whole field of precise technique. The artist must immerse himself in his own anxiety, dredging up everything that is alien, imposed or personal in the derogatory sense, in order to arrive at the authentic zone of values.
So its obvious that at first glance there would seem to be a paradox: the more we immerse ourselves in ourselves, the more open we become, since the closer we get to the germ of our totality the closer we are to the germ of totality of all men.We can therefore say that subjective invention is the only means of discovering objective reality, the only means that gives us the possibility of communication between men.

142256-33magic base, 1961

There comes a point where individual mythology and universal mythology are identical.
In this context it is clear that there can be no concern with symbolism and description, memories, misty impressions, of childhood, pictoricism, sentimentalism: all this must be absolutely excluded.

142256-34
the consumption of dynamic art, performance, 1960

So must every hedonistic repetition of arguments that have already been exhausted, since the man who continues to trifle with myths that have already been discovered is an aesthete, and worse.
Abstractions and references must be totally avoided. In our freedom of invention we must succeed in a constructing a world that can be measured only in its own terms.
We absolutely cannot consider the picture as a space on to which to project our mental scenography. It is the area of freedom in which we search for the discovery of our first images.
Images which are as absolute as possible, which cannot be valued for that which they record, explain and express, but only for that which they are: to be.   
1957
Piero Manzoni (1933-1963)  142256-30achrome, 1961-'62

bruno munari: hemmelighetsfull kunst

142256-25142256-24falkland, 1964
alfabetiere, 1998




      Barna kommer ut av skolen blide og glade, sakte eller løpende, de hilser høylytt på hverandre, skubber og gir hverandre hånden; de sykler eller blir kjørt hjem i en stor, mørk bil ført av en sjåfør med hvite hansker.    
Men imens, inn i deres hoder er det kommet et begrep som vanskelig vil bli forandret i deres liv: blant de tingene de har lært er at kunst åpenbærer seg i malerier, skulpturer, dikt, arkitektur… At maleri er det som er malt med oljefarger på lerret, at skulptur er av marmor eller bronse og i tre dimensjoner, at poesi er det med rim, at arkitektur… At den skjønneste kunst er den fra fortiden, at moderne kunst stanser ved impresjonismen, at den visuelle kunsten etterligner naturen, at det må finnes et innhold i malerier og skulpturer (en litterær fortelling) ellers er det ikke kunst.    
Det er faktisk tilstrekkelig å besøke et ordentlig museum for å bli klar over hva den visuelle kunsten er, på hvordan malerier og skulpturer skal utføres, med respekt selvfølgelig for ulike stiler og epoker (unntatt vår egen tidsepoke).    
Siden hender det at de samme barna går og ser en moderne kunstutstilling og plutselig står de foran en skulptur som er helt flat, så flat at sett fra siden forsvinner den; eller et maleri i relieff med store elementer limt på og malt, hvor tykkelsen har en bestemt kommunikasjonsverdi. Men det tykke bildet er rammet inn med glass og gullramme og den flate skulpturen står på pidestall. Hvordan betrakte disse tingene?    
Men dette er jo ingenting i forhold til det de kan komme til å møte senere: et kjempestort bilde på den sosiale protest som viser fattigslige landarbeidere sparket ihjel av kapitalistene (et veldig dyrt maleri, som bare kapitalister kan kjøpe til stua i villaen sin på landet) dog malt i impresjonistisk/kubistisk stil, voldsomme farger med en tegning som likevel er meget illustrerende, slik at alle kan forstå det, selv om det er et unikum. Eller en annen type protestbilde lagd av avfallsbiter, med filler og skrapjern (det finnes også skulpturer av denne typen) slengt ned med forakt, men samtidig med malerisk sans: et kunstverk (nok et unikt stykke) som passer perfekt, i kontrast, ved siden av vitrinskapet av krystall med sølvtøyet, i et godt borgelig hjem som skal bevise hvor snille eierne er mot slemme kunstnere.    
Hvorfor slipper vår epoke ut lignende kunstverk? Et bilde malt jevnt som en skapdør. En gjennomsiktig plasteske full av brukte gebiss. En svartrost i eske, signert av opphavsmannen, ti halvkilotunge esker. En mannekeng for butikkvinduer klint til med hvitt. En pakke lerret surret inn med hundretusener av ulike tau. En maskin som tegner kruseduller. Et bildet lagd ved å helle malingen tilfeldig ned. Et postkort med landskapet fra Inverigo, tre ganger to meter stort. En tannkremtube 12 meter lang. En detalj fra en forstørret tegneserie.      
Er kanskje dette tilfeldigvis speilet av vårt samfunn, hvor de inkompetente sitter bak spakene og styrer, hvor svindel er hverdagskost, hvor hykleri er forvekslet med respekt for andres meninger, hvor forholdene mennesker imellom er falske, hvor korrupsjon er regelen, hvor skandalene blir dysset ned, hvor man lager tusenvis av lover og ikke en eneste respekteres?    
Men hva sier kunstkritikerne som har plikt til å avklare disse problemene og gjøre de allmennt kjent? Jo, de sier at dette handler om den frontale visualitetens lyriske sang, som unngår den tredimensjonale språkføringen, for en gjenvinning av mennesket i den semantiske problemstillingen mot en ny dimensjon hinsides Kitsch i en objektivert, ludistisk og reversibel tid.     
Derfor går alle barna samlet i flokk og roper ut sin sympati for Beatles og bor i hus hvor gode gamle bilder fra 18hundretallet fremdeles henger på veggen, sånn som de har lært det på skolen.


fra: arte come mestiere (kunst som yrke), 1966

142256-23 bruno munari (1907-1998)

oversettelse fra italiensk: paolo


limite

et bånd tvers over vågen i tingvoll.
ingenting slipper ut eller inn? nei, dette er en understrekning. 
i sin raske utvikling har vårt samfunn prioritert motorveien fremfor sjøen. derfor vender bygda seg mot og samler seg rundt RV 70, ikke mot det som i mange århundrer har vært hovedferdsåren: vannet.

limite

: kunst utenfor

off art eller kunst utenfor: en ekstrem versjon av art brut eller r kunst.
frivillig & ufrivillig, tilfeldig kreativitet, eller ikke-museal estetikk, som er avhengig av yet som ser for penbare seg



tingvoll: picnic storico
image99


bronnes, tingvoll: billigere sarah sze
image98


nyhavna, trondhjem: involontary carl andre
142256-77



nyhavna, trondhjem: gtzen-dmmerung: hyllest til lars ramberg

142256-76



svartlamoen

142256-76




svartlamoen: dyrelivet alienert til mediateknologien
142256-75

hjelset: ekshaust-kamuflasje

142256-74



tingvoll, childrens corner : en seil til fantasien

142256-56



treekrem, norsk surrealisme: en tennisbane inni skogen

142256-55



tingvoll: (rosafarge x betongbil) = feministisk dtournement
god 8.mars 2007 jenter ;-)

142256-54



bergen: thomas hirschorn's handmade aesthetic in practice

142256-53



trondhjem: utvetydig + kreativt + morsomt = empty

142256-51



bergen: objekt + betegnelse + verdensundergang (veltet syle) = X

142256-50



bergen: kunst (politisk engasjement + snmenn) = brekraftig letthet

142256-49



tingvoll: eksempel p god ressursbruk og gjenvinning

142256-48



sergel, stockholm: "du r vacker" str det p lappen

142256-46



hage i kristiansund

142256-44



end of painting...

142256-45



brusdal, sunnmre: hageskulptur

142256-42



moa, lesund: parkeringsmerke for bevegelseshemmede

142256-41



sortdalshaugen, tingvoll: stablet ved

142256-40



meisingset: jakttrn (overvkning av naturen)

142256-35


regents park, london: beskjed festet p en srgepil med en klesklype

regents park


tingvoll: troll

troll



spindelvev p liljeholmen i stockholm

142256-2



skilt p E39, p vei til orkanger

gangvei

arlon, belgia

142256-1

the plug, arlon, belgia, 2005
på lappen klistret på monumentet står det:
"you are the meat of society...
unplug the system!"
-the deer stayed five days like that.