Kunst i natur, Vengedalen, Romsdal 09.07.07

img001


pict0802
H. M. & G. N. M.

pict0799
I. L. & A. B.

pict0784
Paolo Manfredi

pict0789
G. H.

pict0805
Tombstone at Rdven Stave Church


: rescuezone = overleve distriktet / distriktet overlever

♥ Dette skulle liksom bli et innlegg om:

  • virtuelle og reelle geografier;
  • tetthet-forvirringen iboende i binomenet sentrum/periferi;
  • individets antatte frihet innenfor forbrukersamfunnet;
  • den geografiske rotlsheten som nkkel til forstelse av en verden i bevegelse;
  • et arbeid med ml destabilisere og forandre kunstsystemet som maktstruktur;
  • et kuratorisk prosjekt ved navn rescuezone.

Og pne for utopien.


To much of beauty...


De arktiske folkene har god plass, men de er i stand til dekke sine omgivelser med kulturminner som forelpig ikke interesserer arkeologene.

Ottar Brox


Sentrum og periferi har tradisjonelt vrt en viktig forskjellsdimensjon i kulturlivet, og desentralisering et viktig kulturpolitisk ml.
Per Mangset

Sentrum: Et geometrisk sted sies vre en punktmengde som har en gitt egenskap.
Dette stedet er der vi velger vre

image73

Periferien

Periferien finnes bare i relasjon til et sentrum. Utkanten er det store omrdet med lavere tetthet hvis rotasjon er holdt i gang av dragsugets retning som frer nedover og inn mot midten.



142256-72

Demonstrasjon i Kjbenhavn sist


kultur og periferi



11.10.2003: 4 time relativ metafysikk= feedback

If a man does not keep pace with his companions,
perhaps it is because he hears a different drummer.
Let him step to the music which he hears,
however measured or far away.

Henry David Thoreau (1817-1862)

 

En happening i utkanten av planeten
Tingvoll, Nordmre

142256-63

Happeningen grep tilskueren direkte og s litt tvil i den.
Ute av bde atelier og galleri var jeg endelig ikke lenger ndt til bekrefte en serie forhndsinnstilte meninger om hva kunst har vrt og skal vre. Bare vre.

Det kom rundt 100 personer som etter hvert vget seg inn mellom verkene og skuet den absurde figuren i oransje som gikk og slo en skarptromme innenfor sin sluttet krets. Noen hilste. Andre, kjrende, stoppet opp et yeblikk for s fortsette. Noen ble.

To dager senere fikk jeg et takkekort for ha bidratt til "gjera livet levelig og lfte det ut av kvardagen".




142256-61



hva var gravgaver? historien bak et prosjekt

Betraktinger i etterkant av deleggelsen av en skulptur: epitaf

142256-58


Earthwork'et Gravgaver ved Storasken i Tingvoll p Nordmre ble realisert etter foresprsel fra jordbrukskommunen Tingvoll, i anledningen Tettstedsprogrammet den 2.november 2005. Fem graver, en haug og gresstorv stablet opp i to lave vegger. Mange likte verket, og ble rrt av det.

I november i fjor bestemte noen seg for at tiden endelig var inne for kjre dette stedsspesifikke arbeidet tilbake til ground zero, uten varsel. I noen uker samlet saken folk til en livlig debatt i den lokale pressen.

Gravgaver var et konkret forslag til utbedring og omdanning til parkanlegg, av et hyst neglisjert, men betydningsfult omrde i Midtvgen. Stedet skulle gro sakte igjen. Tiden som substans, ikke som representasjon, var verkets karakter.
I likhet med andre av mine arbeid har dette verket stilt seg kritisk til, og problematisert en situasjon.

Her er 5 punkter:

1: Biltrafikken p Riksvei 70 preger og dominerer innbyggernes liv: veien deler bygda i to. Butikkene konsentrerer seg langs nedsiden av veien og snur ryggen til fjorden, som fra vre inngangsporten til stedet, har blitt en bakgrd.

2: Et sentrum m ha et midtpunkt der folk kan mtes: Tingvoll har mange desentrerte sentre med veien som en skillelinje p langs. I et slik landskap fler en seg hvilels, alltid p vei til, eller fra noe. Det er behov for finne et samlepunkt hvor stanse er mulig og naturlig.

3: I det yeblikket den offentlige forvaltningen gir etter for kapitalsterke aktrer, blir det offentlige rom ogs privatisert, unndratt offentligheten; Tingvoll er ingen unntakelse. I de siste rene har vi sett flere eksempler av politisk handlingslammelse.

4: Gravgaver var en direkte kritikk av noen politiske valg tatt av ledelsen i Tingvoll kommune relatert til rehabilitering og utsmykking av tettestedets sentrum, hvor det ikke ble innhentet faglig ekspertise, og heller ikke stilt kvalitets krav for utvalg og plassering av kunst i det offentlige rom.

5: Enten vi bor i byen eller p landet leves vre liv lokalt. Familien og naboen, gata, butikken, lekeparken og barnehagen, skolen og idrettsbanen. Kunst br produseres og vises der vi bor. Det er ikke geografien som definerer hva bra kunst er. Geografien er uavhengig av oss.

142256-61



In our liquid-modern society, beauty met the fate suffered by all the other ideals that used to motivate human restlessness and rebellion. The search for ultimate harmony and eternal duration has been recast as, purely and simply, an ill-advised concern. Values are values in as far as they are fit for instantaneous, on the spot, possibly one-off consumption. Values are attributes of "momentary experiences". And so is beauty. And life?
Life is a succession of "momentary experiences"...

Zygmunt Bauman

[Gravgaver er tittelen til en nydelig bok av Tor Ulven]

gravgaver- et earthwork jevnet med jorden av tingvoll kommune

by not burying a thing the dirt enters into
the concept, and little enough separates the dirt
inside the excavation from that outside.
claes oldenburg



142256-5



forrige uke (17.11.2006) fikk jeg beskjed om at gravgaver hadde plutselig blitt jevnet med jorden, uten forklaring.


jeg skrev derfor et klagebrev til kommunen for f lys i saken: HER


som flge av dette den 25.11. ble det skrevet to artikler i lokalavisene tidens krav og aura avis: HER


142256-8142256-9142256-6

den 25.11. fikk jeg ogs svarbrev fra kommunen: HER

idag str det et nytt leserbrev i aura avis, her kortfattet:

Gravgaver jevnet med jorden. Litt klarhet skader ikke.
Prosjektet ved Storasken var et konkret forslag til utbedring og mulig offentlig bruk av et hyst neglisjert, men betydningsfullt omrde nr sentrum av Tingvoll-vgen.Selve ideen og utfringen av verket var frukten av en dialog mellom Odd- Arild Bugge Kultur- og nringsleder i Tingvoll kommune, og meg, kunstner bosatt i kommunen. Muligheten for realisering av verket, honorar og fremtidig forvaltning ble derfor nye diskutert.
Det l i verkets natur at det ikke skulle vre midlertidig, at det skulle utvikle seg med rene og rstidene. Det kom ogs tydelig fram i prosjekt-beskrivelsen som ble delt ut til alle beskende den 2. november 2005. At verket ble rasert uten at noen av oss ble varslet om det, er desto underligere.

Det har imidlertid dukket opp et nytt navn: Arne Hagen, Teknisk sjef. Det kommer tydelig fram i avisene at bestemmelsen om jevne Gravgaver med jorden er det han som tok. Nrmest alene vel merke. Da jeg tok kontakt med kommunen 17. november kunne ingen gi meg svar om hvem som hadde tatt initiativet. Odd-Arild Bugge fikk vite om planeringen av meg. Han visste knapt noe om det som hadde skjedd. Merkelig.
I flge Arne Hagen var treet i ferd med rtne bort p grunn av gravene. Hagen er Teknisk sjef: kommunens organisasjonskart viser derimot at ansvaret for kulturminner og jordbruk faller inn under Jordbrukssjefen i Kultur- og nringsavdelingen.
Helt fra starten ble det tatt hensyn bde til Storasken som er hovedattraksjonen her, til trafikken, og til fremtidige utbyggingsplaner for omrdet.
En del av gravingen utfrte jeg for hnd.
Jeg var tilstede da gravene ble ferdiggjort maskinelt. Kommunen har ikke hentet inn sertifisert ekspertise for vurdere eventuell fare for skade som flge av gravingen.

Gravgaver fikk bra respons blant innbyggere og folk utenfra. Representanter for kommuner som hadde beskt Tingvoll i anledning Tettstedsprogrammet ble nysgjerrige og ba i etterkant om mer informasjon.Det ble ikke gjort noe hrverk i det ret verket fikk st, hvis man ser bort fra at deler av det ble kjrt ned med traktor sist i hst.Verket var ikke iynefallende, det eneste som trengtes av vedlikehold var gressklipping.
Arne Hagen har ikke kunnet dokumentere faglig sine pstelser om at kunstverket var en fare for Storasken. Det hele virker derfor skt. fylle igjen gravene falt ikke under hans ansvarsomrde. De som er ansvarlige ble ikke underrettet om hans planer.
De feilinformerer leseren vedrrende utbetalt honorar. Med hvilken hensikt?
Saken om utjevningen av Gravgaver, hvor det er svrt uklart hvem som egentlig har myndighet og ansvar, stiller sprsml om troverdigheten ved de demokratiske prosesser i den offentlige forvaltning. Det fr meg til tenke at det kanskje hadde vrt fornuftig og nyttig for samfunnet ha remlsstillinger innenfor byrkratiet for sikre bedre luftsirkulasjon i systemet.


142256-12


svar til kommunens svar: HER

lrdag 2.12. sto det et noks tkete leserinnlegg i aura avis, signert helge vikan :

142256-18

som ble etterfulgt av to artikler i samme avis den 5.12.,
hvorav den ene var en leder signert av lars steinar ansnes:

142256-13
142256-15

fjerningen av gravgaver omtales i lederen som en skandale:
"... tingvoll kommune skylder ikke bare paolo manfredi, men ogs alle de som satte pris p kunsten, en skikkelig unnskyldning. samtidig vil det kanskje heller ikke skade om kommunen gr igjennom sine rutiner internt. dette ble tverretatlig tullball av verste sort." : HER

142256-14

142256-7

 


store avstander & mye ensomhet: hva gjr vi her?

142256-3

å være kunstner i distriktet er ingen spøk... store avstander å forholde seg til kan bety mye ensomhet. det betyr ofte å falle utenfor den "kunstverden" som får opperksomhet selv om vi av en eller annen grunn, er nødt til å forholde oss til lignende tematikker som kunstnere i byene.