Kunst i natur, Vengedalen, Romsdal 09.07.07

img001


pict0802
H. M. & G. N. M.

pict0799
I. L. & A. B.

pict0784
Paolo Manfredi

pict0789
G. H.

pict0805
Tombstone at Rødven Stave Church


: rescuezone = overleve distriktet / distriktet overlever

♥ Dette skulle liksom bli  et innlegg om:

  • virtuelle og reelle geografier;
  • tetthet-forvirringen iboende i binomenet sentrum/periferi;
  • individets antatte frihet innenfor forbrukersamfunnet;
  • den geografiske rotløsheten som nøkkel til forståelse av en verden i bevegelse;
  • et arbeid med mål å destabilisere og forandre kunstsystemet som maktstruktur;
  • et kuratorisk prosjekt ved navn rescuezone.

Og åpne for utopien.


To much of beauty...


De arktiske folkene har god plass, men de er i stand til å dekke sine omgivelser med «kulturminner» som foreløpig ikke interesserer arkeologene.

Ottar Brox


Sentrum og periferi har tradisjonelt vært en viktig forskjellsdimensjon i kulturlivet, og desentralisering et viktig kulturpolitisk mål.
Per Mangset

Sentrum: Et geometrisk sted sies å være en punktmengde som har en gitt egenskap.
Dette stedet er der vi velger å være

image73

Periferien

Periferien finnes bare i relasjon til et sentrum. Utkanten er det store området med lavere tetthet hvis rotasjon er holdt i gang av dragsugets retning som fører nedover og inn mot midten.



142256-72

Demonstrasjon i Kjøbenhavn sist


kultur og periferi



11.10.2003: 4½ time relativ metafysikk= feedback

 If a man does not keep pace with his companions,
perhaps it is because he hears a different drummer.
Let him step to the music which he hears,
however measured or far away.

Henry David Thoreau (1817-1862)

 

En happening i utkanten av planeten
Tingvoll, Nordmøre

142256-63

Happeningen grep tilskueren direkte og så litt tvil i den.
Ute av både atelier og galleri var jeg endelig ikke lenger nødt til å bekrefte en serie forhåndsinnstilte meninger om hva kunst har vært og skal være. Bare være.

Det kom rundt 100 personer som etter hvert våget seg inn mellom verkene og skuet den absurde figuren i oransje som gikk og slo en skarptromme innenfor sin sluttet krets. Noen hilste. Andre, kjørende, stoppet opp et øyeblikk for så å fortsette. Noen ble.

To dager senere fikk jeg et takkekort for å ha bidratt til å "gjera livet levelig og løfte det ut av kvardagen".




142256-61



hva var gravgaver? historien bak et prosjekt

Betraktinger i etterkant av ødeleggelsen av en skulptur: epitaf

142256-58


Earthwork'et Gravgaver ved Storasken i Tingvoll på Nordmøre ble realisert etter forespørsel fra jordbrukskommunen Tingvoll, i anledningen Tettstedsprogrammet den 2.november 2005. Fem graver, en haug og gresstorv stablet opp i to lave vegger. Mange likte verket, og ble rørt av det.

I november i fjor bestemte noen seg for at tiden endelig var inne for å kjøre dette stedsspesifikke arbeidet tilbake til ground zero, uten varsel. I noen uker samlet saken folk til en livlig debatt i den lokale pressen.

Gravgaver var et konkret forslag til utbedring og omdanning til parkanlegg, av et høyst neglisjert, men betydningsfult område i Midtvågen. Stedet skulle gro sakte igjen. Tiden som substans, ikke som representasjon, var verkets karakter.
I likhet med andre av mine arbeid har dette verket stilt seg kritisk til, og problematisert en situasjon.

Her er 5 punkter:

1: Biltrafikken på Riksvei 70 preger og dominerer innbyggernes liv: veien deler bygda i to. Butikkene konsentrerer seg langs nedsiden av veien og snur ryggen til fjorden, som fra å være inngangsporten til stedet, har blitt en bakgård.

2: Et sentrum må ha et midtpunkt der folk kan møtes: Tingvoll har mange desentrerte sentre med veien som en skillelinje på langs. I et slik landskap føler en seg hvileløs, alltid på vei til, eller fra noe. Det er behov for å finne et samlepunkt hvor å stanse er mulig og naturlig.

3: I det øyeblikket den offentlige forvaltningen gir etter for kapitalsterke aktører, blir det offentlige rom også privatisert, unndratt offentligheten; Tingvoll er ingen unntakelse. I de siste årene har vi sett flere eksempler av politisk handlingslammelse.

4: Gravgaver var en direkte kritikk av noen politiske valg tatt av ledelsen i Tingvoll kommune relatert til rehabilitering og utsmykking av tettestedets sentrum, hvor det ikke ble innhentet faglig ekspertise, og heller ikke stilt kvalitets krav for utvalg og plassering av kunst i det offentlige rom.

5: Enten vi bor i byen eller på landet leves våre liv lokalt. Familien og naboen, gata, butikken, lekeparken og barnehagen, skolen og idrettsbanen. Kunst bør produseres og vises der vi bor. Det er ikke geografien som definerer hva bra kunst er. Geografien er uavhengig av oss.

142256-61



In our liquid-modern society, beauty met the fate suffered by all the other ideals that used to motivate human restlessness and rebellion. The search for ultimate harmony and eternal duration has been recast as, purely and simply, an ill-advised concern. Values are values in as far as they are fit for instantaneous, on the spot, possibly one-off consumption. Values are attributes of "momentary experiences". And so is beauty. And life?
Life is a succession of "momentary experiences"...

Zygmunt Bauman

[Gravgaver er tittelen til en nydelig bok av Tor Ulven]

gravgaver- et earthwork jevnet med jorden av tingvoll kommune

by not burying a thing the dirt enters into
the concept, and little enough separates the dirt
inside the excavation from that outside.
claes oldenburg



142256-5



forrige uke (17.11.2006) fikk jeg beskjed om at gravgaver hadde plutselig blitt jevnet med jorden, uten forklaring.


jeg skrev derfor et klagebrev til kommunen for å få lys i saken: HER


som følge av dette den 25.11. ble det skrevet to artikler i lokalavisene tidens krav og aura avis: HER


142256-8142256-9142256-6

den 25.11. fikk jeg også svarbrev fra kommunen: HER

idag står det et nytt leserbrev i aura avis, her kortfattet:

Gravgaver jevnet med jorden. Litt klarhet skader ikke.
Prosjektet ved Storasken var et konkret forslag til utbedring og mulig offentlig bruk av et høyst neglisjert, men betydningsfullt område nær sentrum av Tingvoll-vågen.Selve ideen og utføringen av verket var frukten av en dialog mellom Odd- Arild Bugge Kultur- og næringsleder i Tingvoll kommune, og meg, kunstner bosatt i kommunen. Muligheten for realisering av verket, honorar og fremtidig forvaltning ble derfor nøye diskutert.
Det lå i verkets natur at det ikke skulle være midlertidig, at det skulle utvikle seg med årene og årstidene. Det kom også tydelig fram i prosjekt-beskrivelsen som ble delt ut til alle besøkende den 2. november 2005. At verket ble rasert uten at noen av oss ble varslet om det, er desto underligere.

Det har imidlertid dukket opp et nytt navn: Arne Hagen, Teknisk sjef. Det kommer tydelig fram i avisene at bestemmelsen om å jevne Gravgaver med jorden er det han som tok. Nærmest alene vel å merke. Da jeg tok kontakt med kommunen 17. november kunne ingen gi meg svar om hvem som hadde tatt initiativet. Odd-Arild Bugge fikk vite om planeringen av meg. Han visste knapt noe om det som hadde skjedd. Merkelig.
I følge Arne Hagen var treet i ferd med å råtne bort på grunn av gravene. Hagen er Teknisk sjef: kommunens organisasjonskart viser derimot at ansvaret for kulturminner og jordbruk faller inn under Jordbrukssjefen i Kultur- og næringsavdelingen.
Helt fra starten ble det tatt hensyn både til Storasken som er hovedattraksjonen her, til trafikken, og til fremtidige utbyggingsplaner for området.
En del av gravingen utførte jeg for hånd.
Jeg var tilstede da gravene ble ferdiggjort maskinelt. Kommunen har ikke hentet inn sertifisert ekspertise for å vurdere eventuell fare for skade som følge av gravingen.

Gravgaver fikk bra respons blant innbyggere og folk utenfra. Representanter for kommuner som hadde besøkt Tingvoll i anledning Tettstedsprogrammet ble nysgjerrige og ba i etterkant om mer informasjon.Det ble ikke gjort noe hærverk i det året verket fikk stå, hvis man ser bort fra at deler av det ble kjørt ned med traktor sist i høst.Verket var ikke iøynefallende, det eneste som trengtes av vedlikehold var gressklipping.
Arne Hagen har ikke kunnet dokumentere faglig sine påståelser om at kunstverket var en fare for Storasken. Det hele virker derfor søkt.Å fylle igjen gravene falt ikke under hans ansvarsområde. De som er ansvarlige ble ikke underrettet om hans planer.
De feilinformerer leseren vedrørende utbetalt honorar. Med hvilken hensikt?
Saken om utjevningen av Gravgaver, hvor det er svært uklart hvem som egentlig har myndighet og ansvar, stiller spørsmål om troverdigheten ved de demokratiske prosesser i den offentlige forvaltning. Det får meg til å tenke at det kanskje hadde vært fornuftig og nyttig for samfunnet å ha åremålsstillinger innenfor byråkratiet for å sikre bedre luftsirkulasjon i systemet.


142256-12


svar til kommunens svar: HER

lørdag 2.12. sto det et nokså tåkete leserinnlegg i aura avis, signert helge vikan :

142256-18

som ble etterfulgt av to artikler i samme avis den 5.12.,
hvorav den ene var en leder signert av lars steinar ansnes:

142256-13
142256-15

fjerningen av gravgaver omtales i lederen som en skandale:
"... tingvoll kommune skylder ikke bare paolo manfredi, men også alle de som satte pris på kunsten, en skikkelig unnskyldning. samtidig vil det kanskje heller ikke skade om kommunen går igjennom sine rutiner internt. dette ble tverretatlig tullball av verste sort." : HER

142256-14

142256-7

 


store avstander & mye ensomhet: hva gjør vi her?

142256-3

å være kunstner i distriktet er ingen spøk... store avstander å forholde seg til kan bety mye ensomhet. det betyr ofte å falle utenfor den "kunstverden" som får opperksomhet selv om vi av en eller annen grunn, er nødt til å forholde oss til lignende tematikker som kunstnere i byene.